Sosialisering

Sosial trening og miljøtrening:

Det er ingen bestemt grense mellom sosial trening og miljøtrening, men heller en glidende overgang mellom disse. Som oftest trener vi begge deler samtidig.

Med sosial trening menes at hunden skal lære å kommunisere med andre hunder og mennesker, og mulig andre dyr som den skal kunne omgåes. Det er ikke bare hunden som kan hilse «over alle grenser», men vi kan også under sosialtreningen møte utfordringer som at folkene vi møter, og skal hilse på, ikke vet hvordan de helst bør hilse på de firbeinte. Da er det vår jobb å venne hunden til å godta flest mulig mennesker klønete hilsing og klapping.

Når den har lært dette, og er trygg på å hilse på (nesten) alle mulige forskjellige folk og hunder, kan vi begynne å miljøtrene hunden.

Miljøtrening vil si at vi lærer hunden å ignorere uviktig stimuli rundt seg. Alle steder finnes en rekke forskjellige stimuli (lyder, lukter, synsinntrykk osv), og vi ønsker gjerne at familiens firbeinte skal kunne slappe av og være rolig uansett hva som skjer rundt den. Da er miljøtrening viktig for at hunden heller skal kunne bruke all sin oppmerksomhet på oss, og det vi måtte gjre eller trene på, heller enn  alt annet rundt oss.

Eksempler på praktisk miljøtrening:
– Steder med andre hunder: hundeklubben, lufteplass/tur, hundeutstilling
– Steder med mye bråk: i byen, ved kjøpesenter, ved byggeplass/lager, heiser, i underganger, skytebaner, i og ved garasjer, ved skoler og barnehager
– Ustødig underlag: i skogen, trapper (sprinkeltrapper), paller eller annen «hinderløype»
– Transportmidler: bil, buss, båt, tog
– Andre dyr: katter, hester, sauer, fugler, kaniner/harer
– «Arrangerte forstyrrelser»: noen løper i ring, klapper i hendene, kommanderer (som en lydighetsdommer), slår på grytelokk, smeller med lokket på søppelcontainer/dunk, synger falskt osv osv osv…

Reklamer
%d bloggere like this: