Publisert av: landhundeklubb | april 7, 2010

Temakveld med veterinær Hallvor Øiestad

Ca 25 personer hadde møtt opp for å få med seg vårens temakveld. Veterinær Hallvor Øiestad fra Gjøvik Dyreklinikk hadde tatt turen for å fortelle oss om kosthold og ernæring og førstehjelp.

Mens vi ventet på kveldens hovedgjest var det mulighet for å kose seg med litt kaffe/brus og kake. I tillegg ble det solgt årer og stemningen var generelt god. 🙂

Kosthold og ernæring:

Hallvor Øiestad åpnet med å snakke om at interessen for hund var størst i begynnelsen og slutten på hundens liv, når de er valper og vi akkurat har fått dem i hus og når de har blitt gamle og vi innser at vi ikke kommer til å få beholde dem for evig. Det er i disse fasene de som veterinærer mottar flest henvendelser fra hundeeiere og også i disse fasene det er viktigst med rett ernæring.

En underholdende veterinær holdt oss engasjerte i 2 timer.

Så fortsatte han å snakke om hd og ad og hvorfor det er viktig at spesielt store hunder vokser langsomt for å unngå problemer relatert til for hurtig vekst. Han fortalte også at forskjellen på et dårlig og et bra hundefôr ligger i mengde Omega3 og Omega6. Gode fôr har mer av disse. Spesielt for unge hunder i vekst og for eldre hunder er dette spesielt viktig. Eldre hunder (pr def over 7 år, men dette kan varierer med rase og individ)  blir gjerne roligere og har lettere for å legge på seg, behovet for Omega 3 og 6 øker også. Det kan dermed være greit å gi disse et fôr beregnet på eldre hunder, men å redusere fôrmengde og tilføre Omega i maten kan være like bra. Hunder skal ikke ha tran, men fiskeolje er bra. Generelt sett blir små hunder raskere voksne og senere gamle enn større hunder.

For å finne ut om en hund er i godt, normalt hold (altså hverken for tykk eller for tynn) kan man kjenne på ribbeina. Disse skal kunne kjennes, men de skal ikke synes utenpå pelsen eller stikke ut. Har man en hund som har blitt matlei eller som nekter å spise maten sin så bør man la den stå fremme i 15 minutter, har den ikke blitt spist da fjernes den og ny mat settes ikke fram før neste måltid igjen. Dette gjelder selvfølgelig bare friske hunder. Mange hunder får for mye godbiter da vi mennesker ofte er misforstått snille mot dyrene våre. Én safari cookie til en hund på 5kg vil tilsvare det samme som at et menneske går på McDonalds og hiver i seg 3 cheese burgere.

Albueledd. Interessegrafen over.

Hallvor Øiestad gikk så over til å snakke om diare. Han tegnet og fortalte om tarmtottene og hvordan disse tok opp næringsstoffer. Om hunden har diare suges vann ut av kroppen og maten passerer tarmen for fort til at tarmtottene får tatt opp næringsstoffene. Behandling av diare vil være at hunden faster noen dager for å gi tarmen «hvile» (diare sliter på tarmtottene og om det pågår over lang tid kan hunden utvikle fôrintoleranse). Han presiserte at det er viktig at hunden hele tiden har tilgang på friskt vann og at en hund absolutt ikke sulter ihjel om den ikke får mat et par dager. I tillegg til fasting kan man gi hunden Zoolac (melkesyrebakterier i pastaform). Når hunden skal begynne å få litt mat igjen bør man gi lite og ofte. Maten kan man lage selv, 2 deler kokt ris og 1 del kylling eller cottage cheese.

Frisk blod i avføring eller oppkast er sjelden grunn til bekymring (det KAN skyldes tumor, men det er veldig sjelden årsaken). Som regel skyldes det rift i tarm eller svelg. Mørkt blod i oppkast kan tyde på magesår og er derfor mer alvorlig.

Om man har en hund som sluker maten for fort, kan dette føre til magedreining. Maten pakkes da sammen i magen og sveller og gjærer. Dette kan føre til at magen blåser seg opp og snur seg rundt, som en twist. Dette må behandles hurtig da blodtilførselen til magen stopper opp. Vanlige symptomer er at hunden står og «henger» med forbeina langt fra hverandre mens sikkelet renner. Man kan også høre en «hul» lyd når man klapper hunden på mageområdet. Store hunder med dypt bryst er mest utsatt og for hunder som sluker maten kan man f.eks. prøve fôr med større biter.

En ting som derimot er et større problem for små hunder er tannstein. Hunder som spiser «våt» mat er også mer utsatt. Det finnes for som er lagd for å forhindre dannelse av tannstein, men det mest effektive middelet er å pusse tennene til hunden. Det man vet er at dårlige tenner og mengde tannstein er arvelig. Tannstein dannes ved at mineraler i spyttet gir avleiringer på tennene.

(bilde fra notteroy-dyreklinikk.no)

Vi mennesker tenker gjerne at det må bli kjedelig for en hund å spise det samme dag etter dag, men det er ingen grunn til å bekymre seg for dette. I fri tilstand spiser hundedyr det samme gjerne hver dag hele livet. Det er ingenting i veien for å variere kosten til hunden, gi den litt middagsmat f.eks. så lenge man er litt forsiktig med hva man gir (og mengde). Man bør være litt forsiktig med lettfordøyelige karbohyderater (som i poteter og pasta) og huske at det ofte er mange kalorier i menneskemat. Slakteavfall kan man også bruke som fôr så lenge man passer på at hunden får i seg nok vitaminer og mineraler.

Om man jakter med hunden sin er det viktig å ta hensyn til at den kan ha behov for mer energi i perioder med mye fysisk aktivitet. Mange går da over til et høykalorifôr. Dette bør isåfall innføres gradvis gjennom minst en uke på forhånd, gjerne mer. Under jakten er det viktig at hunden får nok væske, i tillegg til maten. Noen hunder sliter med å spise og drikke nok og det kan være nødvendig å «hjelpe til».

På spørsmål om det å spise avføring svarte Hallvor Øiestad at det ikke var noe problem at hunden spiste f.eks. hestebæsj, men at den helst ikke burde spise sin egen.

Før vi tok ei pause presiserte han også at ikke alle hunder skal ha rød sløyfe på utstilling og at kun de beste fysisk og mentalt burde brukes i avl. Raser som plutselig øker i popularitet får ofte problemer som følge av lite gjennomtenkt avl på individer det i utgangspunktet ikke burde vært avlet på.

.

Førstehjelp:

Etter pausen var temaet førstehjelp og behandling av både små og større skader og plager som kan dukke opp. Hallvor Øiestad begynte med å snakke om flått og hvorfor disse kan utgjøre en helsefare. Det er for det meste hunnflåtten som suger seg fast på hundene våre og oss selv. Disse har gått gjennom 2 «kretsløp» allerede. Som larve fester en flått seg fast til et lite dyr eller en liten fugl, suger blod og overvintrer så før den gjør det samme igjen som nymfe. De fleste flåttene som fester seg til større dyr (som våre hunder) og mennesker har allerede sugd blod 2 ganger. En flått eller et flåttbitt i seg selv er ikke farlig, men den kan ha fått i seg smitte fra de andre dyrene den har sugd blod fra som den så overfører videre. Denne smitten sitter i spyttet som flåtten sprøyter inn i vertsdyret for å motvirke at blodet skal koagulere. Derfor er det viktig å plukke vekk flåtten så raskt som mulig ved å vri den rundt og dra forsiktig samtidig. Om noe av hodet blir sittende igjen er det ikke så farlig, dette vil etterhvert bli verket ut fra kroppen som om det var en flis. Se etter en rød ring rundt bittstedet da dette kan være et tegn på borreliose. Forekomsten av flått er størst på sørlandet og svenskekysten, men det finnes også en og annen her i området. For å forebygge flåttbitt kan man bruke flåtthalsbånd eller dråper som man drypper på huden (finnes flere typer). Øiestad anbefaler dråpene. Disse dråpene påvirker fettlaget i huden, man bør derfor vente minst et par dager etter at man har vasket hunden med såpe før man påfører dem. Katter kan påvirkes av å noen typer.

(Bilde fra Wikipedia)

I løpet av sommeren kommer flere hunder til å bli bitt av hoggorm. 1/3 av bittene er «tørrbitt» (bitt uten gift). Hunder under 15kg og som blir bitt i beinet er mest i fare. Dette fordi beina er fulle av muskler, noe som gjør at giften spres raskere rundt i kroppen. Hunder som blir bitt i nesa/hodet er i mye mindre fare da det er mindre blodgjennomstrømning der. Blir hunden bitt skal den holdes i ro så mye som mulig, helst bæres. Såkalte hoggormtabletter (prednisolon) fjerner kun hevelse, ingenting annet. Om hunden hovner opp i halsen f.eks. vil dette være et bra hjelpemiddel, men det er viktig å huske at det er giften som er farlig og at disse tablettene ikke gjør noe med denne. Ring veterinær så vil man få beskjed om anbefalt behandling i hvert enkelt tilfelle. Ofte er det nok at hunden holdes i ro.

(Bilde fra zoologi.no)

Om man kommer til et ulykkessted hvor dyr er involvert så hold hodet kaldt, hjelp mennesker først og dyr etterpå. Husk at hunder kan bite i panikk eller smerte så finn noe å binde rundt snuten til hunden. Ikke ta sjanser som setter egen liv eller helse på spill. Ved blødninger gjelder det samme som for mennesker, hold blødningsstedet høyt og legg press på pulsåreblødninger. Ikke bind bandasje eller annet så stramt rundt at blodtilførsel stoppes. Om hunden ikke puster, sørg for frie luftveier og blås inn i hundens nese. Har hjertet stoppet, trykk mot brystkassen mens hunden ligger på siden. Trykk hardt nok, ribbein kan knekke. Rytme: 15 hjertekompresjoner – 2 innblåsninger. Hold hunden i ro til den får annen hjelp.

Vi ble også minnet på viktigheten av å ha hunden i bur (evt i sele) i bil. Vekten av en hund mangedobles i en kollisjon og en hund som sitter løs vil komme farende som en prosjektil og utgjøre en stor fare for både seg selv og de andre i bilen. I en ulykke er det en fordel å sitte så «trangt» som mulig, men ellers ønsker jo hundene gjerne en del mer plass. Man må derfor finne et kompromiss. Det er også viktig å få festet buret så godt som mulig så heller ikke det ramler rundt i bilen ved en ulykke.

Mange hunder vil oppleve å få såre poter. Dette føles som om vi skulle gått med gnagsår og det er følgelig en ting man bør forebygge og ta hensyn til. Potesalve brukes kun forebyggende, disse gjør potene mykere og mindre utsatt. Salve skal ikke smøres på poter som allerede har blitt såre. Som ekstra forebygging og «behandling» anbefales bruk av potesokker. I tillegg til såre poter kan hunder oppleve slitasje andre steder også, jakthunder som går mye i lyng og busker kan bli såre i bringa f.eks. Her kan et heldekkende jaktdekken hjelpe.

Klo. Hundeøre med øregang til høyre og flåttens kretsløp øverst.

Når det gjelder kloklipp anbefaler Hallvor Øiestad at man klipper ovenfra og nedover. Kloen består av en nerve og blodkar. Blodkarene strekker seg en del lengre ut enn nerven og når man opplever at det blør om man klipper litt for langt inn så er det ofte bare blodkaret man klipper i. Hunden føler ingen smerte i disse. Det kan ofte oppleves litt traumatisk om man får klippet en klo så den blør, det virker ofte som det er store mengder blod det dreier seg om. Om man setter et eggeglass under og samler opp vil man likevel se at det oftest ikke dreier seg om mange dråpene… På undersiden av kloen er det en slags «pute», man kan klippe av hele «nebbet» inn til denne puten. En god og skarp klosaks er viktig, ellers kan det bli vanskelig å få klipt ordentlig og det kan være litt ubehagelig for hunden. Om man skulle være så uheldig å klippe så langt ned at det begynner å blø så finnes det blodstopper som man kan kjøpe på apoteket.

Klipp ovenfra, sånn. Klo med nerve.

Når det gjelder å lære hunden til å akseptere å få klørne klipt så er det viktig å være rolig og bestemt. Det skal ikke være hunden som bestemmer hvor og når (og om…) dette skal skje, men du! Hold hunden fast og gjennomfør det. Det kan være greit å få hjelp de første gangene. Mange eiere drar til veterinær for å få klipt klørne på hundene sine. Noen eiere synes det er greit at hunden blir holdt fast mens klørne klippes, andre vil at hunden skal dopes ned. Det er det beste for hunden selv at den ikke blir dopet, men en del eiere foretrekker likevel dette.

Innimellom får hunder skader som gjør at de må ha bandasje på. Som regel har man bandasje innerst og elastisk bandasje utenpå. Det er da viktig å ikke stramme til den elastiske bandasjen så blodtilførselen stopper opp. I tillegg er det viktig at den innerste bandasjen ikke blir våt da det vil få den til å svelle opp og da blir det igjen for trangt under den elastiske bandasjen. Pakk bandasjen inn i en plastpose og med en ullsokk eller lignende utenpå.

(Bilde fra vetshop.no)

Skulle hunden få et fremmedlegeme inn i kroppen, f.eks. falle på en stolpe eller få en pinne gjennom deler av kroppen, så bør ikke denne fjernes. Støtt isteden opp og stabiliser ved å pakke inn inngangs- og utgangssår og frakt hunden til veterinær.

Bittsår syes normalt ikke sammen (unntak vil være flenger, legg huden tilbake på plass så godt som mulig og frakt hunden til veterinær) da de ofte inneholder mye bakterier. Om disse lukkes vil det skape infeksjon. De verste bittene er kattebitt da disse har spisse tenner med mange bakterier. Bittsår skylles og «holdes åpne» så de får grodd «fra innsiden».

Om hunden spiser noe den ikke burde spist og man frykter forgiftning kan man legge salt (gjerne med en dråpe vann i sånn at det blir en klump) bakerst på tunga til hunden for å få den til å kaste opp. Om dette ikke fungerer så bør det ikke gjentaes da hunden kan bli saltforgiftet. For å finne ut om piller, planter eller annet hunden har spist kan være skadelig for den kan man ringe Giftinformasjonssentralen (tlf: 22 59 13 00).

Unni spanderer kake.

Takk til Hallvor Øiestad for en veldig interessant temakveld! Jeg tror alle fikk svar på alt de lurte på, og en del ting de ikke visste de lurte på også! 🙂

Hallvor Øiestad fikk en velfortjent blomst for god og nyttig informasjon.

.

Etter at hodene våre var godt fylt var det på tide med trekning av årer.

Grethe passer på at trekningen går rett for seg.

Berit er veldig fornøyd med gevinsten sin. 🙂

…og det er Rune også! 😉

Dagens hovedpremie.

Trekning…

Ikke dumt å trekke seg selv som vinner! 😉

Noen av premiene. Vin, hundekjeks og lys til halsbånd.

.

Notater kludret ned og bilder lagt ut av webmaster Bente.

Gi gjerne beskjed om feil.


Advertisements

Responses

  1. Kjempe bra referat Bente!
    Håper også på flere slike temakvelder!
    Kjempe bra tilbud til medlemmene det ja! 🙂

  2. Fantastisk BRA referat! Dere er jammen flinke i Land Hundeklubb, har lyst til å linke til siden deres på min blogg hvis det er OK 🙂

  3. Flott at dere kjente dere igjen i referatet! 🙂
    Bare å linke, koselig det! 🙂

  4. Flott Bente, har sagt det før men sier det igjen, du og Marit er kjempeflinke ……..


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: